rare dager

jeg har hatt en del rare dager i det siste. noen har vært bedre. eller litt ihvertfall tror jeg. men igjen så er de dårlige dagene dårligere. så jeg vet ikke om de bra dagene er bra eller bare normale. uansett.

jeg tenker mye tilbake på slik det var før. sist gang. og jeg tenker at det er som mitt forhold til trening. det hjelper ikke om den første mila virket lett når det fortsatt er 2 igjen. eller noe sånt. og jeg tror folk ser mer av meg enn jeg vil de skal gjøre. det er litt ubehagelig for jeg føler at folk ser tvers igjennom meg for tia. jeg føler for og sette opp en mur og langt bort og gjemme meg så de ikke kan se.

i går virker så mye lettere enn i dag.

i am sorry princess

alt jeg har gjort og sagt blir feil for du er alt nå. Og jeg må stoppe for du er mer dyrebar for meg enn mitt eget. Jeg må stoppe. Om så bare litt. Før du vet at jeg er her må jeg forsvinne.

Gome hime-chan

...

Drittdag!

Jeg mistet kontrollen. Jeg tror jeg er i ferd med og miste kontrollen generelt. Men i går mistet jeg kontrollen. Og det var ikke engang en dårlig dag. Det bare skjedde. jeg tror jeg traff noe nerver eller noe for armen min ville ikke sitte stille i morges. det var litt skummelt. Men det er bedre nå. Bare at jeg tror jeg har en dårlig dag igjen wich sucks. (beklager språkbruken)

Jeg kan ikke miste kontrollen. Det går bare ikke. Jeg har bestemt meg for og være sterk. og jeg skal klare det på egenhånd.

why did this chose me? i cannot carry it if it's just for the word fate!

Jeg har bestemt meg for og lage en blogg. Eller mer kanskje en journal. for meg og kanskje for de som vil lese. Jeg skader meg selv. Jeg har vært syk i 6 måneder nå. eller kanskje jeg har vært syk i 5 år. Jeg vet ikke. det begynte da jeg var 16. den høsten jeg var 16. Depresjoner og tunge dager. følelsen av og ikke høre til. Som om skyene aldri skulle lette. Da jeg dro til legen fikk jeg beskjed om at jeg hadde en såkalt "høstdepresjon" som ville gå over etter en kort tid.2 måneder senere prøvde jeg og ta mitt eget liv. Jeg mislyktes. Legen min pensjonerte seg kort tid etterpå etter det jeg fikk høre. Så ble det jul og jeg hadde fått en ganske bra psykolog hos et privat firma. klart det kostet sånn 1000 kroner timen. Så jeg prøvde og komme inn hos det komunale. Jeg prøvde igjen i januar. denne gangen gikk det heller ikke. to dager etterpå kom jeg inn på akutt mottaket på haukåsen i Trondheim. Den frihetsberøvelsen man føler på et sånt sted går ikke an og beskrive. Jeg skrev meg ut etter en dag. Etter en halv uke ble det så ille at jeg måtte legges inn igjen. Denne gangen ble jeg en uke. Det er veldig begrenset hvor lang tid en kan være på akuttmotaket.

Etter det gikk jeg til psykolog en gang i uka fram til sommeren. jeg bestemte meg for og ta en lengre behandling på haukåsen og ble lagt inn på en langtidsavdeling 5 dager i uka. jeg ble der fra august til mars året etter. Da ble jeg 18 og valgte og skrive meg ut framfor og overflyttes til voksenavdelinga.

bortsett fra noen episoder innimellom har jeg vert helt ok siden da. Etter nyttår begynte ting og gå nedoverbakke igjen. Jeg har begynt og kutte igjen og jeg prøver og ta ting en dag om gangen. Jeg går for tiden ikke hos psykolog.